Sits og holdning

Av og til ser man ekvipasjer som utmerker seg på dressurbanen. Felles for dem er ofte en ro, flyt og likevel energisk fremtreden. Studer gjerne de som får høy score i konkurranser. Rytterens sits er rolig, men gir tydelige signaler til hesten => hverken mer eller mindre.

For å få dette til, må rytteren blant annet ha god grunnsits. Sterk mage, rak holdning, opp med haken, myke fingre med fast albue, og sitte rolig og stødig.

Rak rygg: Er viktig for helhetsinntrykket for ekvipasjen. Dette blir bra med øving. Tenk gjerne god holdning også når du skritter, rir på tur eller går deg en tur!
Stødig sits: Først når du sitter rolig kan du finjustere bruken av hender, vekt og sjenkler. Dette kommer etterhvert når rytteren blir øvet og får god balanse.
Sterk kjernemusklatur i mage og rygg: Ridning gjør godt for kjernemuskulaturen! En viss styrke i mage og rygg er en forutsetning for å orke å ri hesten gjennom alle hjørner og øvelser en hel ridetime, med god balanse og energi. Så dersom du trenger dette, trene gjerne sit-ups eller andre styrkeøvelser for mage og rygg for å bli en mer utholdende rytter.
Opp med blikket: Løft haken og se hvor du skal ri! Blikket ditt og hodet ditt virker inn på hesten og forteller retningen den skal gå. Typisk feil er å kikke ned på hesten.
Håndstilling: Løft hendene dine slik at de er ca en knyttneve over manken, og med ca en liggende knyttneves avstand mellom dine hender. Typisk feil er for vidt / lang avstand mellom rytterens hender, eller for lave hender.
Fast albue, myke fingre: Myke fingre fungerer som en fin strikk mellom din hånd og bittet, for å gi etter for naturlige bevegelser i hestens munn. Dersom hesten har en tendens til å dra hodet nedover, eventuelt for å løpe avgårde, lar du albuen være fast, samtidig som fingrene er myke.
Rolige sjenkler: Sjenklene skal kun gi beskeder når de skal. Gjentatt hakking og klemming kan virke som "støy" for hesten, som kan oppfattes som "mindre lydig for sjenkel", rett og slett fordi den får for mange signaler. Så øve deg på rolige sjenkler med plassering like bak gjorden, og bruk de kun når du gir hesten beskjeder. Dette kan være vanskelig å få til for hester som er tunge å ri frem, men fremdrift må øves frem på annen måte enn hakking med sjenkel.
Vekt på setebena: Din vekt skal som utganspunkt være fordelt mellom begge setebena samt bekkenbenet foran, som et triangel. Når hesten er rett, er vekten likt fordelt på de tre punktene. Når hesten er bøyd skal vekten være mot innsiden /innvendig seteben, uten at rytteren får knekk i midjen. Vekten kan du overføre til innvendig seteben ved å skyve setebenet frem og ned.